Slik lages japanske stemjern: besøk hos Fujikawa i Miki

«It looks really easy, but it is not.» Det sa presidenten i Fujikawa mens vi sto og så på slipingen. Vi besøkte stemjernprodusenten Fujikawa i Miki, rett utenfor Kobe, og fulgte jernene fra mørkt, nyherdet stål til ferdig pakket sett.

Et stemjern ser enkelt ut. Et blad, et skaft og en egg. Men skal det skjære rent i hardt tre, tåle tusenvis av slag med klubbe og holde seg presist i mange år, må hvert eneste steg sitte. Og det meste av jobben gjøres fortsatt for hånd.

Miki er en liten by i Hyogo-prefekturet, kjent i hele Japan for håndverktøy av stål. Her har Fujikawa holdt til i samme bygning i 95 år, og ifølge dem selv lager de flere håndlagde stemjern enn noen andre i Japan. Vi fikk lov til å se hele prosessen.

Fra mørkt stål til blankt blad

Når jernene kommer ut av herdingen, er de helt mørke. Det første som skjer, er at de grovslipes på store roterende hjul, og gnistene står ut fra slipebenken. Det er her formen på bladet kommer fram.

Hver bredde har sitt eget hjul. Når sliperen er ferdig med én størrelse og skal over på neste, bytter han til hjulet som hører til den bredden. Etter grovslipingen kommer finslipingen, som gjør flatene jevne og klare for det viktigste steget.

Skaftet som tåler slagene

Et japansk benkestemjern, oire nomi, er laget for å slås på med klubbe. Derfor får hvert skaft en stålring, katsura, øverst. Ringen holder treverket samlet, så skaftet ikke sprekker opp etter mange slag.

Hos Fujikawa bankes skaftene på ett og ett jern om gangen. Det er en liten detalj, men den avgjør om stemjernet holder i noen år eller i en hel karriere.

Baksiden er det viktigste steget

Spør du en snekker hva som skiller et godt stemjern fra et middels, er svaret ofte baksiden. Det er den flate siden som ligger mot treverket og styrer snittet. Er den ikke helt plan, vil jernet vippe, og du får aldri et presist kutt, uansett hvor skarp eggen er.

På japanske stemjern har baksiden en grunn hulning i midten, ura. Den gjør det raskere å holde baksiden plan når du sliper selv, fordi du bare trenger å flate ut kantene rundt hulningen. Men den må være riktig laget fra start, og det er her erfaringen til sliperen synes best.

Under slipingen av baksiden kommer også lagene i stålet fram. Japanske stemjern er laminert: et hardt eggstål, hagane, smidd sammen med mykere jern, jigane. Det harde stålet gir en egg som blir svært skarp, mens det myke jernet gjør kroppen seig og lettere å slipe. Etter slipingen ser du tydelig overgangen mellom de to.

Sjekket og pakket for hånd

Til slutt sjekkes hvert eneste jern for kvalitet, og alt pakkes for hånd. Kjøper du et sett, kommer det i en treeske som de lager selv på fabrikken.

Hva du bør se etter i et stemjern

Det vi tok med oss fra Miki, er at de viktigste kvalitetene i et stemjern er de du ikke ser på et produktbilde. Se etter et laminert blad med hardt eggstål, en bakside som er plan og har en riktig utført ura, og et skaft med stålring hvis du skal bruke klubbe.

Er du ny med japanske stemjern, er et sett med de vanligste breddene et godt sted å starte. Seks jern dekker det meste av finsnekring, fra smale tapphull til rensing av sammenføyninger.

Både settene og enkeltjernene våre kommer fra Fujikawa. Én forskjell er verdt å vite om: i settene er stålringene ikke ferdig banket på, så det gjør du selv før du tar jernene i bruk med klubbe. Det tar noen minutter, og ringen blir sittende stramt på akkurat ditt skaft. Enkeltjernene leveres med ringen ferdig banket på.

Jobber du mye med møbler eller større sammenføyninger, gir et sett på ti jern deg bredder fra 3 til 42 mm, så du alltid har riktig jern for jobben.

Vil du heller bygge opp samlingen selv, finner du enkeltjern i alle de vanligste breddene.

Karbonstål trenger litt omtanke: hold eggen tørr og lett oljet, så holder jernet seg rustfritt og skarpt i generasjoner. Kortene over viser live pris og lagerstatus. Vil du kjenne på jernene selv? Kom innom oss i Vulkan 24.